Gjermund skriv:
En stemningsrapport fra Fedje.

Terje og Maibel kom inn med store øyne og sa jeg måtte bli med Terje ut.
Hun ville ikke, for sitt bare liv…

På veien ut, kjørte vi gjennom døde og halvdøde sild som fløt i overflaten.
Fuglelivet var helt overveldende, mer enn jeg noen gang har sett.

Og havet kokte av spekkhuggere. Vanskelig å si hvor mange, de var over alt og på alle kanter av oss.

Når 4-5 stykker brøt overflaten og pustet samtidig, var det blåst og sprut og lyd som man ikke glemmer så lett.

Og den lille båten, er virkelig ikke stor, med dyr som er mye lengre, få meter unna og under. De vet hvor vi er, men vi ser ikke dem.

Men de hadde bare øye for silda, jaget den sammen i store stimer og angrep med drepende presisjon.

Rått.